Om læreren: Caroline Roland
Bakgrunn
Jeg heter Caroline Roland, og jeg er en 26 år gammel barneskolelærer. Jeg er oppvokst på en gård, og har bodd i i Norge hele mitt liv frem til jeg flytta til California sommeren 2019. Jeg er nå student ved California State University, Northridge, der jeg studerer Educational Technology.
Jeg gikk ut fra Mandal Videregående Skole, i 2012. Jeg fortsatte utdannelsen min ved Universitet i Agder, hvor jeg fikk min bachelorgrad som grunnskolelærer. Fagene mine derfra inkluder to semester med pedagogikk og matematikk, og et semester med norsk, KRLE, samfunnsfag og sosiologi. Jeg begynte å jobbe mot min mastergrad, i Educational Technology, ved California State University Northridge, Los Angeles, høsten 2019.
Veien min mot å bli en engasjert og dedikert lærer har ikke alltid vært en strak vei. Jeg har alltid likt barn, og skolen, så jeg tok en sjanse og søkte meg inn på grunnskolelærer 1-7 utdanningen ved UIA. Siden min første uke i praksis, har min interesse, engasjement og kjærlighet for undervisning økt i takt med med med erfaring og kunnskap.
Undervisning
Jeg har undervist i Norsk barneskole i to år. For det akademiske året 2017/18, jobbet jeg som fast vikar ved Skarpengland Skole, hvor jeg underviste i forskjellige fag fra 1.-10. klasse. For det skoleåret 2018/19, jobbet jeg som kontaktlærer for 4. klasse ved Byremo Barneskule.
Undervisningsfilosofi
Min filosofi rundt utdanning er at alle barn er unike og ulike lærere. De har alle forskjellige bakgrunner, med forskjellige forutsetninger og forskjellige læremåter. Jeg tror at et klasserom hvor alle studenter kan få bruke og nå sitt akademiske og sosiale potensiale, starter med miljø. Man kan referere til Maslows Hierarchy of Needs og se at det er fire steg relatert til fysisk og mental trygghet som må tilfredsstilles, før man kan fult fokusere på selvrealisering og læring.
Min mening er at de første og viktigste steget mot å være en god lærer, er å skape et miljø hvor elevene tør å være seg selv, og det er trygt å prøve og feile. For det andre, tror jeg det er viktig å tilpasse undervisningen til elevenes faglige behov. Det innebærer at læreren må undervise og gi elevene oppgaver som utfordrer dem på deres faglige nivå. For det tredje, tror jeg at barn er utrolig smarte og observante. Det er derfor veldig viktig å være en god rollemodell, og "gjøre som man preker". Læreren må vise hvert og et barn at han liker dem og setter pris på dem for hvem de er, og kunnskapen og erfaringene de bidrar med i klasserommet. Sist, en god lærer kommer forberedt til timen og kan faget sitt. Han har høye forventninger til alle elevene sine, og streber etter å la de skinne. En god lærer ser etter styrker hos elevene sine, ikke svakhetene deres.
“Anyone who has never made a mistake has never tried anything new.” Albert Einstein
Det er mange behov som skal møtes, og det er ekstremt vanskelig å møte alle de ulike elevene, som en lærer. Noen ganger er det umulig. Jeg tror den beste måten å møte denne utfordringen på, er å gå inn i klasserommet som en lærer som er genuin og viser hver og en elev at han setter pris på dem og det de bringer med seg inn i klasserommet. Det er også viktig at læreren kjenner sitt fag, kommer forberedt til timen og forventer ingenting annet en det beste av sine elever.
Interesser og hobbier 
Som nordmenn flest, er liker jeg å gå på tur og ski, og jeg elsker å reise og utforske nye steder. Min største lidenskap og hobby, er hester. Familien min meg har avlet, trent og kjørt løp med travhester hele mitt liv. Jeg har også jobbet et år i den suksessrike trav stallen Team Tjomsland, i Kristiansand.
Fag jeg underviser
Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. (Udir).
Matematikk er en del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utviklet matematikk for å systematisere erfaringer, for å beskrive og forstå sammenhenger i naturen og i samfunnet og for å utforske universet. En annen inspirasjonskilde til utviklingen av faget har vært menneskers glede over arbeid med matematikk i seg selv. Faget griper inn i mange vitale samfunnsområder, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for utvikling av samfunnet. Et aktivt demokrati trenger borgere som kan sette seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analyser og økonomiske prognoser. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påvirke prosesser i samfunnet. (Udir).
Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk
Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. (Udir).
I et demokratisk samfunn er verdier som medvirkning og likeverd viktige prinsipper. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling. Faget skal stimulere til og gi erfaring med aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. (Udir).